Lovverk og reguleringer legger vekt på ESG-rapportering i virksomheter, med krav om offentliggjøring av informasjon og rapportering på ikke-finansiell data.
Regnskapsloven § 3-3 c blir lovfestet for å tilpasse seg direktivet til EU som omhandler rapportering på ikke-finansiell informasjon i virksomheter (NFRD).
Under FNs klimatoppmøte i Paris ble en internasjonal klimaavtale vedtatt,
populært kalt Parisavtalen. Tidligere var det kun de rike landene som var
forpliktet til å kutte klimagassutslipp. Med Parisavtalen gjelder dette nå alle land,
selv om det forventes at rike land går foran og gjør mest. Hovedmålet er at den
globale temperaturen ikke skal overskride 2 grader, og helst ikke mer enn 1,5
grad. Videre skal verden være klimanøytral mellom 2050 og 2100, og alle land
skal rapportere på fremdriften med utslippskuttene.
EUs green deal, eller grønne giv, ble lagt frem i 2019. Det er en strategi forå sikre grønn vekst og et bærekraftig Europa, ved at EU skal bli klimanøytralt innen 2050.
EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet: For å nå målene i Parisavtalenog The Green Deal, etablerte EU et klassifiseringssystem som definerer hva som er bærekraftige økonomiske aktiviteter.Taksonomiforordningen legger grunnlaget for klassifiseringssystemet, og inneholder 6 miljø- og klimamål. Hovedformålet med taksonomien er å vri investeringene til at det investeres mer og mer i bærekraftige økonomiske aktiviteter. Taksonomiforordningen ble innført i Norge i 2023.
Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) ble innført i EU i 2021 og i
Norge i 2023. Her skal finansinstitusjoner opplyse om bærekraften i de finansielle
produktene som tilbys. Dette for at investorer og andre skal kunne ta informerte valg angående sine investeringer. Hovedformålet er igjen å få investeringer over
til grønne aktiviteter.
Åpenhetsloven ble innført i Norge. Den skal sikre at virksomheter har oversikt over etterlevelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i sin verdikjede. Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven skal utføre aktsomhetsvurderinger og offentliggjøre redegjørelser av disse.
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) blir vedtatt i EU. Direktivet endrer hvordan en virksomhet skal rapportere på ikke-finansiell informasjon. Det blir stilt krav til dobbel vesentlighet, attestasjon av objektiv tredjepart og rapporteringsformat. Videre skal virksomheter som omfattes av CSRD rapportere etter standarden European Sustainability Reporting Standard (ESRS). Det er i hovedsak noterte SMBer og store foretak som blir omfattet av direktivet, og det antas at CSRD også øker etterspørselen etter bærekraftsrapportering fra ikke-noterte virksomheter. CSRD inntrer gradvis for de som blir omfattet.
Store, noterte foretak med mer enn 500 ansatte skal rapportere etter CSRD for 2024.
Alle store foretak, både noterte og unoterte skal rapportere etter CSRD for 2025.
Noterte SMBer skal rapportere etter CSRD for 2026.
Flere fordeler og konkurransefortrinn kan ventes av selskaper som satser på bærekraftsarbeid ved å prioritere ESG i sin forretningsstrategi.
Bærekraftsstrategien må henge sammen med forretningsstrategien. Uten en håndfast og gjennomførbar plan som viser til konkrete resultater, kan det i verste fall kan det føre til grønnvasking. Bærekraftsarbeidet må bli en del av flere ledd i organisasjonen, fra de enkleste rutinene (f.eks søppelhåndtering), til internkultur og investeringspraksis.
For å utarbeide en målrettet bærekraftsstrategi er det viktig å vite hvordan organisasjonen ligger an.
Målet vårt i ESG Trackr er å gjøre det enkelt for deg å komme i gang med kartlegging av dagens situasjon.
Bærekraftsrapportering gjør det mulig å søke på grønne lån, dette øker attraktiviteten for investorer.
Små og mellomstore bedrifter bør rapportere på bærekraft for å beholde og tiltrekke seg kunder. Da opprettholder man attraktiviteten i verdikjeden.
Fra 2024 vil klima- og miljøhensyn vektes minimum 30% i offentlige anbud. Det betyr at en miljø-, klima- eller bærekraftsrapport er nødvendig for å konkurrere i offentlige anbud.
Bærekraftig praksis kan øke konkurransekraften og sikre deg posisjon i markedet.
Mange ansatte foretrekker bærekraftige arbeidsplasser som bidrar til det grønne skiftet.
Bærekraftsrapportering kan avdekke styrker og svakheter, muligheter og trusler. På denne måten kan man redusere risiko og optimalisere strategier i et langsiktig perspektiv.